Vil etablere fjernarbeidssenter i Hedalen

– Gode tilbud om fjernarbeid vil bli redningen for utkantkommuner som tappes for ungdom etter at de har tatt høgere utdanning. Det mener Osvald Fossholm.

Av Bjørn Karsrud
Hedalen, mai 1999

Den utflytta hedølen har nå planer om å etablere et IT-senter eller fjernarbeidssenter i Hedalen. – Jeg kan først og fremst bidra med husvære, sier Fossholm. Planen er å bygge ut og bygge om et garasjebygg ved barndoms-heimen, rett nord for Nerbykrysset.

Garasjebygget ligger ved sida av bygget der IT-bedriften Procontec AS holder til. Fossholm har allerede fått en arkitekt til å lage skisser. Grunnflata til bygget er på 150 kvadratmeter.


Osvald Fossholm

Håper på kommunen og politikerne

– Råbygget står klart. I tillegg må vi bygge på en andreetasje, sier Fossholm. Han tenker seg et IT-senter med opp til ti ansatte. I teorien kan gjerne hver enkelt ansatt ha sitt eget firma. Men det kan også være flere ansatte i hvert firma.

Ettersom et slikt senter vil bli liggende ved siden av Procontec vil bedriftene også kunne ha gjensidig nytte av hverandre.

– Det er mange bygdefolk som har reist ut og skaffet seg utdanning, og som gjerne kunne tenke seg å ta med seg arbeidsplassen sin tilbake til heimbygda, sier Fossholm.

– Men det trengs penger for å dra i gang et slikt prosjekt. Hvordan vil du skaffe startkapital?

– Det blir ei utfordring. Jeg håper imidlertid at kommunen og politikerne ser verdien av å etablere et slikt senter og ser for meg et driftsselskap der både private og kommunen går inn, sier Fossholm. Statlige midler kan også bli aktuelt ettersom Hedalen er SND-distrikt.

Fossholm peker på at ti ansatte med ei gjennomsnittlig årslønn på 300 000 kroner vil kunne legge igjen rundt en million kroner årlig i skatt. I tillegg vil disse menneska bruke mye av sin disponible inntekt i bygda og kommunen og dermed bidra til å skape ringvirkninger.


Hedalen ligger sentralt

Fossholm mener at Hedalen er et utmer-ket sted for lokalisering av et IT-senter. Det er bare seks mil til Fagernes, åtte mil til Hønefoss. og heller ikke mer enn 12-13 mil til Oslo. Slik sett vil det også la seg gjøre å jobbe for eksempel to dager i Oslo, og bruke resten av uka i Hedalen. Dersom det skulle være behov for det.

– Kapital er én ting, hva med de andre forutsetningene for å dra det hele i gang?

– Det må drives markedsføring ut mot aktuelle bedrifter og oppdragsgivere, og dessuten overfor personer som kan være interesserte i å flytte til eller tilbake til Hedalen, sier Fossholm. På grunn av at kunnskapsintensive arbeidsplasser er konsentrert rundt Oslo-regionen har Hedalen, i likhet med andre utkantkommuner, blitt tappet for høgt kvalifisert arbeidskraft. Nå gjelder det å få tilbake noen av disse, enten ved at de etablerer en ny arbeidsplass i Hedalen, eller ved at de tar med seg jobbene sine tilbake til Hedalen.

– Jeg vil nå utfordre kommunepolitikerne til å gripe fatt i idèen med et fjernarbeidssenter. Det haster med å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser, sier Fossholm, som viser til et prosjekt i Alta. Der har man gjennom et samarbeid mellom kommunen og private oppretta et senter der folk jobber, men i prinsippet kan være ansatt hvor som helst og jobbe med prosjekt for oppdragsgivere hvor som helst på kloden.

Til daglig er Fossholm, som er utdannet revisor, økonomisjef i det børsnoterte rederiselskapet Belships ASA i Oslo. Tidligere har han vært ansatt i revisorfirmaet Ernst & Young.

Til toppen

Telependling
– framtidas arbeidsform?

JOBB: Sjekk ut disse mulighetene: Du sitter på kontoret ditt i India og jobber for en norsk bedrift. Eller du kan bo superbillig i distrikts-Norge og likevel jobbe for et firma i Oslo. Telependling er aller siste nytt på arbeidsmarkedet.

Av Dag Yngve Dahle
Tirsdag 7. mars 2000

Datateknologi er ikke bare et verktøy vi bruker i jobben: Den griper også inn i organiseringen av arbeidet.

I Det Nye Arbeidslivet er de geografiske grensene snart visket ut.

Flere og flere arbeidstagere jobber langt unna bedriften og benytter IT-verktøy for å kommunisere med kolleger og ledere.

En undersøkelse gjort av Telenor FoU høsten 1997 viste at 7,3 prosent av alle sysselsatte jobbet hjemme 5 timer eller mer per uke – altså 140 000 personer. I dag er tallet sannsynligvis enda høyere. Dessuten: Omtrent hver sjette arbeidstaker, eller 329 000 personer, jobber mobilt - altså på flere geografiske steder i løpet av en uke.

I Europa gjelder det enda flere: En EU-undersøkelse viste i fjor at hele ni millioner arbeidstagere i medlemslandene jobber på denne måten. De fleste av disse er vesteuropeere. Om få år er telependling trolig vanlig også i de østlige delene av Europa.


Spare og effektivisere

Enorme internasjonale selskaper har allerede omfavnet arbeidsformen. Ansatte sitter i forskjellige verdensdeler og kommuniserer ved hjelp av e-post og videokonferanser – ofte tilknyttet intranett.

Kværner er et av disse selskapene. Med avdelinger i en rekke land verden over gjør dette fjernarbeidet at selskapet enklere kan fungere som en mer effektiv enhet.

– I prinsippet er det ikke så veldig annerledes enn om du sitter et sted i Norge og jobber mot hovedkontoret i Oslo. Hovedpoenget med telependling er at ledelsen kan bruke kapasiteten der den til enhver tid er ledig. Om ledelsen finner ut at avdelingen i Croydon i England har ledig kapasitet en tid, kan den overta byggingen av plattformen som egentlig skulle bygges i Egersund. Vi kan dessuten trekke veksler på spesialkompetanse der den finnes, sier Marit Ytreeide, informasjonssjef i Kværner.

Gigantselskapets avdeling i India, Kvaerner Powergas Limited, peker seg ut som det beste eksemplet på at internasjonal telependling fungerer etter formålet – som for Kværner også er å spare lønnskostnader.

– Ingeniører i India jobber for oss til en mye lavere kostnad enn om de hadde jobbet her i landet. Selv om det ikke alltid stemmer, kan man til en viss grad si at når de går hjem i India, så overtar de i USA, forteller Ytreeide.

Totalt jobber 675 mennesker for Kvaerner Powergas Limited i India. I hele Kværner-konglomeratet av virksomheter er det snaut 55.000 ansatte i dag – 25.000 færre enn før Kjell Almskog inntok direktørstolen.

Andre bedrifter er bygget opp slik at deler av arbeidet gjøres av personer som utelukkende befinner seg langt unna hovedkontorene. En annen løsning er at fjernarbeiderne møtes av og til.


Distriktsvennlig

Også innen Norge griper telependling om seg. En rekke bedrifter har meget kompetente ansatte som jobber flere hundre mil fra hovedkontoret, enten i avdelinger med flere ansatte eller fra hjemmekontor. Andre har oppdaget at det er mulig å drive en bedrift og samtidig bo i distriktene. Kompetansebedriften Datakortet er med sitt hovedkontor i Kirkenes et treffende eksempel på det. I tillegg jobber altså flere og flere hjemme.

Selskapene Avenir, Semco og Telenor FoU driver for tida et prosjekt om nettopp telependling. Målet er å utvikle fjernarbeid til en god arbeidsform i norsk arbeidsliv, utrede mulighetene ved arbeidsformen og kartlegge positive og negative konsekvenser.
– Vi mener fjernarbeid er en av framtidas arbeidsformer. I lys av datateknologien er det meningsløst å klumpe oss sammen i svære kontorbygg, mener presserådgiver Eystein Fossum i bedriftsutviklingsfirmaet Semco.

Prosjektet, som er finansiert av Norges Forskningsråd, har satt i gang flere forsøksvirksomheter rundt om i landet. Representert er:



Ikke moden for kvantesprang

Prosjektet har pågått siden 1996, og både NHO, LO, Bedriftsforbundet, AF, Akademikerne og flere departementer er representert i arbeidsgrupper knyttet til prosjektet. Målet er å ivareta viktige interesser:

– Fjernarbeid skaper enkelte forhold vi må studere konsekvensene av. De ansatte mangler for eksempel et sosialt nettverk på jobben, og har mye kontakt med en skjerm. Erfaringene viser at det heller ikke alltid er like enkelt å skille mellom arbeid og fritid. Er det kun hensynet til økonomisk effektivisering som skal gjelde? Norsk arbeidsliv er så langt ikke modent for et fullstendig kvantesprang, men enkelte bedrifter blir nok virtuelle raskere enn andre, spår Fossum.

Hensynet til Arbeidsmiljøloven er også uavklart. Den gjelder for fjernarbeid utenfor hjem, men ikke for arbeid i eget hjem. Det viser seg at mange bedrifter lar være å formalisere betingelsene rundt fjernarbeid i arbeidskontraktene. Både arbeidstid, tilgjengelighet, utgiftsdekning og datasikkerhet bør være avklart.

Likevel: Alt som har med informasjonsteknologi å gjøre, går som regel raskere enn det man tror.

– Så langt er nok ikke verden modne for alle konsekvensene av denne arbeidsformen, men det kan hende utviklingen går fortere enn ventet, avslutter Eystein Fossum.

Til toppen